Nanna Ditzel (1923 til 2005), født Hauberg, var en dansk møbel-, smykke- og tekstildesigner fra København. Hun utdannet seg først til møbelsnekker, et svært uvanlig valg for en ung kvinne på 1940-tallet, og gikk deretter på Kunsthåndværkerskolen fra 1942 til 1946, der Kaare Klint var blant lærerne. Etter avgangen i 1946 giftet hun seg med Jørgen Ditzel, og de startet tegnestue sammen.

Paret brøt etter hvert med Klints funksjonalistiske håndverkstradisjon og hentet inspirasjon fra den organiske modernismen. De tok utgangspunkt i menneskekroppen og utfordret kjente materialer og håndverksmetoder. På 1950-tallet tegnet de smykker, tekstiler og møbler, blant dem sofaen ND52 Vita fra 1952, den høye barnestolen fra 1955, som i dag står i den danske kulturkanonen, og den hengende kurvstolen i peddigrør fra 1959. På Triennalen i Milano fikk de sølvmedaljer i 1951, 1954 og 1957 og gull i 1960, og i 1956 fikk de Lunningprisen.

Jørgen Ditzel døde i 1961, og Nanna sto alene med tre små barn og tegnestuen. Hun var en pioner i bruken av glassfiber, polyester, kurvfletting og lateksskum, og i 1964 og 1965 tegnet hun tekstilkolleksjonen Hallingdal, som fortsatt er mye brukt. Fra 1968 til 1986 drev hun tegnestue i London sammen med sin nye mann, Kurt Heine. I 1987 åpnet hun studio i eget navn i København.

I 1995 vant hun den danske ID-prisen for stabelstolen Trinidad og ble utnevnt til ridder av Dannebrog. Hun arbeidet i studioet sitt til hun døde i 2005, og hun regnes i dag internasjonalt som en sentral skikkelse i dansk design.