Poul Kjærholm
Poul Kjærholm ble født i Østervrå på Nord-Jylland i 1929 og døde i 1980. Han gikk i snekkerlære og tok designutdannelsen i København, ferdig i 1952. Senere underviste han ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, der han var professor fra 1976 til han døde. Han arbeidet gjerne i stål, lær og glass, og i 1958 fikk han Lunningprisen. PK52 Professor Desk tegnet han for akademiet.
Poul Kjærholm (1929 til 1980) var en dansk møbeldesigner fra Østervrå på Nord-Jylland. Han begynte i snekkerlære hos Grønbech i 1948 og tok deretter designutdannelsen i København, ferdig i 1952. Avgangsprosjektet var stolen PK25. Han ville redusere stolen til ett stykke av hvert materiale, og resultatet ble en sammenhengende stålramme som bøyer seg gjennom hele formen. I 1953 giftet han seg med arkitekten Hanne Kjærholm.
I 1955 innledet han et samarbeid med møbelprodusenten Ejvind Kold Christensen som varte resten av livet. Lenestolen PK22 kom i 1956, og i 1958 fikk han Lunningprisen. Senere fulgte blant annet daybeden PK80 i 1957 og hvilestolen PK24 fra 1965, der stål og flettet rotting går i én rolig linje. Til konsertsalen på Louisiana tegnet han i 1976 lette klappstoler i laminert og flettet lønn, tilpasset akustikken.
Kjærholm hentet impulser fra Gerrit Rietveld, Mies van der Rohe, Piet Mondrian og Charles og Ray Eames, og han tok avstand fra de svungne, organiske formene som preget dansk design etter krigen. Der de fleste samtidige valgte tre, valgte han stål, alltid sammen med tre, lær, rotting eller marmor. Han mente stålet fortjente den samme kunstneriske respekten som treet, og han så seg selv mer som en som skapte rom enn som en som tegnet møbler. «Det er materialenes eget språk jeg vil uttrykke», sa han.
Fra 1976 til han døde var han professor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, etter Ole Wanscher. Han fikk Eckersberg-medaljen i 1960, og møbler av ham finnes blant annet ved Museum of Modern Art i New York og Victoria and Albert Museum i London.