Warren Platner (1919 til 2006) var en amerikansk arkitekt og interiørarkitekt, født i Baltimore. Han tok arkitekteksamen ved Cornell University i 1941, og fra 1945 til 1950 arbeidet han for Raymond Loewy og I. M. Pei. I 1955 fikk han Rome Prize i arkitektur.

Hos Eero Saarinen begynte han å arbeide med interiører. Arkitekter som overså interiøret, glemte etter hans syn hva bygget var til for: «Det er for å gjøre noe inne i bygningen, ikke for å stå ute på gaten.» Det første store oppdraget var interiørene i hovedkvarteret til Deere & Company, ferdig i 1964. Hos Saarinens etterfølger Kevin Roche fulgte Ford Foundation-bygget i New York.

Med støtte fra Graham Foundation utviklet han en serie stoler, puffer og bord som ble lansert i 1966. Understellene består av hundrevis av buede, forniklede stålstenger som er både konstruksjon og ornament, og Platner utviklet selv produksjonsmetoden: hver stol krever over tusen sveisepunkter. Han mente det var plass til det dekorative og grasiøse fra stilperioder som Louis XV, «men med et mer rasjonelt grunnlag». En klassiker var for ham noe man godtar slik det er, uten å se noen måte å forbedre det på.

Med eget kontor, Warren Platner Associates i Connecticut, tegnet han blant annet Georg Jensen Design Center i New York, åpnet i 1968, og restauranten Windows on the World på toppen av World Trade Center fra 1976. Der var hovedsalen terrassert slik at hvert bord fikk utsikt. Han ble valgt inn i Interior Designs Hall of Fame i 1985, og møbelserien har vært i produksjon helt siden lanseringen.