Jeg tenker ofte at spennet kanskje blir for stort, at det blir vanskelig å oppfatte at det er jeg som har gjort alt sammen, og noen ganger lurer jeg på om det hadde vært bedre om jeg hadde klart å finne en retning og en stil, og så bygget noen rundt det. Men det vil seg bare ikke, for det skjer andre og nye ting hver gang.

Ja, det gjør det. Bredden i arbeidene mine blir en konsekvens av at jeg ikke bare er opptatt av én ting, og det gir seg uttrykk i veldig mange ulike former. Jeg kan bli inspirert av alt fra legoklosser til økonomi. Romdeleren Ni Timers Undamon er jo helt fri, den stammer bare fra meg selv. Darwin, den modullære sofaen, er på den andre siden produsert på brief – den skal treffe et visst markedssegment og ha egenskaper som gjør at den fungerer i offentlig miljø. Men jeg liker å jobbe med begge endene av spekteret.

Ja, absolutt. Den har jo en bildør fra 90-tallet, en Volvo 850, tror jeg. Og høyttaleranlegget i bildøren fungerer, kabelen er der, så med riktig overgang kan du bruke den som høyttaler også.

Jeg er veldig glad i symbolikk, og i å jobbe lag på lag med informasjon. For noen med et mer utrent blikk fanger man kanskje opp én type informasjon i ett lag, mens det ligger hint til veldig mange andre ting også, i nesten alt jeg gjør. Du kan spore deg frem til det, basert på hvilke referanser du har.

Det stemmer, det er fra gresk mytologi. Prometheus var en halvgud som stjal flammen som kun var forbeholdt gudene, og ga den til mennesket, noe han egentlig ikke hadde lov til. Så ble han straffet ved å bli lenket fast til et fjell, der det kom en ørn og spiste opp leveren hans hver dag, helt til han blir frigjort av Herkules.

Insektshotellet var et forsøk på å lage et veldig rasjonelt produkt som faktisk gjorde det beste for insekter. Det finnes veldig mange insektshoteller der ute som er dårlige, og mange av dem er faktisk skadelige for insektene. De er enten bygd feil, har feil materiale eller tiltrekker seg parasitter. Vi var i kontakt med professorer fra Botanisk hage, som var gode på insektlære, og på blomsterlære. Det gjorde at vi kunne forstå litt bedre hvilke egenskaper et insektshotell bør ha. Så har jo objektet en fin kontrast mellom det veldig industrielle røret og den avkappede trestammen. Cascade er egentlig bare en lek med form. Du har to helt like former som står oppå hverandre, og som gir hele konstruksjonen balanse. Det jeg synes er mest interessant med den, er at når du beveger deg rundt den, så blir du litt narret av perspektivet.

I ganske liten grad, fordi ideen er uavhengig av teknologi. Jeg liker ikke at maskinen skal dominere arbeidet mitt – jeg vil heller at ideen skal dominere maskinen, at maskinen forblir et verktøy. Jeg har fortsatt behov for å skisse fysisk på papir, for i digitale programmer må du følge reglene i programvaren, mens på papir er det fortsatt fritt. Samtidig jobber jeg nå med et program for å omsette grafikk til tekstil. Det arbeider så tilfeldig og uforutsigbart at det nesten blir en dialog med maskinen, for jeg vet aldri helt hvor den vil, og da må jeg tenke litt annerledes. Da blir det morsomt igjen – mer uventet – og jeg kan bruke det som en del av prosessen.